Kommentarer
[ MP3 ] [ Takkeliste ] [ Hvem spiller ] [ Kommentarer ] [ Tekster ]

Up

Sven Vidar Stenhammer

...ikke si det nå

Ing1ting kan stoppe meg

Dette smaker av sommer og sol. Har flere ganger prøvd å skrive om teksta, for å få den mer "seriøs" og "gjennomtenkt", men jeg vender stadig tilbake til den gode gamle, og desidert første utkastet. Tannlegeforeningen får ha meg unnskyldt, jeg er klar over at det er en slags størrelse, eller vektenhet, men jeg bare må ha en... amalgan.

Takk til Per Rannug fra "MOJO-BLUES" for velvillig utlån av wah-wah-pedal og stratocaster.

Ikke si det nå

Helt naturlig at dette blir tittellåta. Jeg trur jeg skreiv låta i 1983. Det var en ganske kreativ periode for meg. Bodde i hippie-omgivelser på en gammel storgård. Vi var en entusiastisk og ung gjeng som kalt oss for VOICE. Vi ga forøvrig ut en mini-LP som het "UHØRT"(1984).

Den blei nok skrevet en tidlig morgen, mens ensomheten reiv og sleit i en småskjelven bakruskropp. Etter et havarert ekteskap.

Kjøp et hav

Tja, det måtte væra etter "MADE IN NORWAY"-tida, og før "RUSTY NAILS" at "hav" blei til. Sosial og samfunnsmessig engasjert periode rundt -86. Her befinner vi oss midt i "medium kjøkken" familien. Dvs. låter med umiskjennelige "ringlerock-gitarer."

Uteligger'n

Artig låt som har sin rollefigur hentet fra et behandlingshjem for alkoholiker i nærheten av der jeg vokste opp. Vi unga prata en del med "gutta fra Gran", og fikk tomflasker. Det er forunderlig, noen ganger, å tenke på hva som skal til for at livet blir slik, eller slik. Uteligger'n var en tryllekunstner og slangemenneske.

Hvis du var blind

Dette er jo en sart kjærlighets-sang, ballade. Det handler om sansenes innvirkning på selve den menneskelige drivkraft; kjærligheten. Jøss, skreiv jeg det der???. Vel, onde tunger(skal ikke nevne navn) ynder å kalle låta: Hvis du var blid. Med en touch av Jens Book-Jensen.

Gi Blaffen

Det var en kamerat som blei utsatt for en motorsykkel-ulykke akkurat i det jeg var ferdig med å skrive denne låta. En nær-døden-opplevelse jeg kan leve lenge på.

Se det nå

Kunne kanskje hett "CD nå", men det blir litt billig. Dette er mitt bidrag til popmusikken. For sikkerhets skyld med litt småsurrealistisk tekst.

Skrevet i hippie-omgivelser på Kløfta.

Døve Ører

Per Kr. Meyer og jeg, reiste til hytta i Enebakk. Vi lastet hytta full av gitarer, båndopptakere, samplere etc.. og masse øl!!!. Vi skulle skrive låter. Det blei kun to låter. Men det var to bra låter. Den ene låta het Døve Ører. Den andre het Dødlig Dans, og skulle vært med på denne CD'en, men dessverre blei det oppdaga noen feil i kompet, og vi hadde ikke tid til å rette det opp. Kanskje neste produksjon??

Følelser av ukjent art

Et desidert motstykke til "ing1ting", tung og melankolsk. Litt pinsom og høre på innimellom, men jeg svikter ikke min eneste i 6/8 takt. Denne er også et resultat av et stormfullt parforhold. Skriver kanskje best, (i hvertfall mest) på fastende hjerte??

På flukt

Det var denne låta som Jostein tente på. Og dermed det som sparket det hele igang. Hadde selvfølgelig hatt det i bakhodet at "en gang så får jeg vel......". Men det var Jostein som sa at "ja men, kan ikkje vi berre lag ein CD??"

Tidligere utgitt i 1988 under navnet "on the run" med "RUSTY NAILS". Den norske teksten ble skrevet først. Medium kjøkken.